Den veksande e-sykkelmarknaden opplever ein betydelig vekst, og prognosar tyder på at verdien vil nå 71,5 milliarder amerikanske dollar innan 2030. Det er forventa ein samansatt årleg vekstrate (CAGR) på 6,6%. Sjølv om marknaden opplevde midlertidige tilbakeslag i 2023, er det stor forventning om at veksten vil ta seg opp att i 2024 og halde fram fram til 2026. Etterspurnaden etter e-sykler blir drive av ulike faktorar, inkludert den aukande populariteten til Class-III e-sykler og bølgen av etterspurnad etter laste-sykler og E-MTB-ar.
Rytarane søkjer e-syklar som kan handtere utfordrande terreng, som bakkar og dårlege vegar, samtidig som dei kan frakte tung last. Dette har ført til ein aukande etterspurnad etter e-syklar utstyrt med høyt dreiemoment, der motorstyrken overstiger 70 NM. Desse kraftige motorene er essensielle for offroad-eventyr og effektive alternativ for siste mile-tenester. Dei gjer det mogeleg for rytarane å takle bratte bakkar, navigere i tøft terreng og halde framdrift på lause underlag. Vidare tilbyr dei eit berekraftig og effektivt alternativ til bilar for korte transportoppgåver.
By-/urbane e-syklar blir rekna som det største segmentet i prognoseperioden. Desse e-syklane er designa for praktisk, kostnadseffektiv og miljøvenleg transport i byområda. Ettersom e-syklar blir stadig meir populære som ein miljøvenleg transportmetode, aukar etterspurnaden etter elektriske bysyklar. By-/urbane e-syklar har lågare driftskostnader og krev mindre vedlikehald enn bilar, noko som gjer dei til eit attraktivt alternativ for bypendlarar. Dei bidrar også betydeleg til å redusere CO2-avtrykket, med berre 9 gram CO2-utslepp per kilometer samanlikna med konvensjonelle kjøretøy som utslepper 271 gram CO2 per kilometer.
Veksten i e-sykkelmarknaden er ikkje avgrensa til berre éin region. Medan Asia Oceania leiar på sal av by/urbane e-syklar, forventast det at Europa vil bli den nest største e-sykkelmarknaden. Regjeringar over heile verda gir insentiv og fremjar e-syklar for pendling, samtidig som dei investerer i infrastruktur for e-syklar for å ytterlegare stimulere marknadsveksten.
E-sykkelindustrien opplever kontinuerlege framsteg og støtte frå styresmaktene. Det er gjort forsøk på å lage standardiserte ladestasjonar med kompakte kontakter, noko som gjer det enklare for e-syklar å bli ladde opp. Den europeiske unionen har dessutan støtta sykling som ein viktig del av berekraftig transport, og har forplikta seg til å forbetre sykkelnettverket, sykkelparkeringa og etablera ladestasjonar for e-syklar.
Som konklusjon kan det konstaterast at e-sykkelmarknaden er på veg mot ein betydeleg vekst i dei komande åra. Med aukande etterspurnad etter høyt dreiemoment, by-/urbane e-syklar og framsteg innan ladestrukturar, tilbyr e-sykkelindustrien mange moglegheiter. Når fleire menneske omfavner miljøvenlege transportalternativ og regjeringar investerer i berekraftig mobilitet, vil e-sykkelmarknaden blomstre.
